Julebrev 2012

Det er dagen før dagen og jentene vaknar lenge før dei pleier som dei har gjort den siste månaden. Kva er det i kalendaren i dag? Forventningar, det er vel noko både vaksne og born deler på i desember. I skrivande stund er med ni personar i heimen. Me er så heldige å ha fått besøk av Bjarte (Øyvind sin forlovar), Ingrid og dei to gutane deira. Stor stas med besøk frå Norge og så kjekt å få feira jul saman for fyrste gong. Etter det, tek me oss ei ferieveke med bading i Cha-Am og feirer nyttår der.
Me har hatt besøk av Helene (Solveig sin forlovar) og før det, Anne Jorunn (syster til Solveig), så denne hausten har me verkeleg fått norgesbesøk.
I vår var me heime på ferie. Det var eit kjært gjensyn både på Jæren og i Hundvinsbygda, og tida gjekk altfor fort. Besøket byrja med siste snøfall og slutta med varme vårdagar.
I haust hadde me fine dagar på øya Koh Chang og i Hua Hin. Kjekt å oppleva det Thailand har å by på når me bur her.

All snøen som me las om heime på jæren i desember har uteblitt her i thailand, men julestjerna heng oppe, og i dag skal me tenna det fjerde lyset i staken.
Bjørnar var fornøgd og stolt då dei vann fotballfinalen på sportsdagen. Det går mykje i fotball, data og playstation. Han går no i sjette klasse og veks nok snart over hovudet på mora.
Helene elskar å dansa og i november fekk ho høve å prøva seg på dansetimar i streetdance. Det gav meirsmak, så det spørs om ikkje det vert meir! Elles er det kjekt med alle formingsaktivitetar, og ekstra stor stas då Helene(Østby Larsen) var engasjert med strikking saman med henne då ho var på besøk.
Ingeborg trives godt i barnehagen. Helst vil ho sykla når me skal gå om morgonen, så då får mora bevega seg litt og. Ho er veldig oppteken av kva ho skal på seg. Finn me fram ein fin kjole, vil ho ha kule klær på og neste dag er det motsatt.

Solveig stortrivs på døveskulen som teiknelærar og har hatt andakt både i fengselet og kyrkja.

Sjølv om ho berre går i 50 % klarar ho å fylle dagane med prosjekter og aktivitetar.

Øyvind har i tillegg til rektor og lærarjobben sin byrja å pendla til Bangkok ein gong i mnd. for å ha norskundervisning for dei norske elevane der.

Familien vår er heldig som får oppleva Thailand og særleg det å få vera i Mukdahan by. Den er i stor endring og det bygges på alle kantar. I 2015 opnar grensene for 10 asiatiske land - ASEAN, noko liknande EU, så då vert det nok enno større endringar.

Me har fått laga både lyse og brune kakemenn og er snart klar for å leggje pinnekjøt i vatn.

Alle er takknemlege for dei flotte menneska som bur her saman med oss og gjer kvardagen til gode opplevingar og glade for alle dei i Norge som hugsar på oss i bøn, koselege brev, mailar og helsingar. Skype er flittig i bruk og gjer at me kan halda den kvardagslege kontakten.

 

Barn Jesus i en krybbe lå, skønt Himlen var hans eje.

Hans pude her blev hø og strå, mørkt var detom hans leje.

Men stjernen over huset stod og oksen kysset barnets fod.

Halleluja! Halleluja! Barn Jesus!

 

H.C. Andersen

 

 

Med ynskje om ei fin julefeiring og alt godt for året som kjem.

Ingeborg, Helene, Bjørnar, Øyvind og Solveig

 

blomar....

I tegnesalen der eg underviser går to store vifter for fullt, men alle vindu står oppe. Avogtil kjem der eit friskt vindpust. Elevane sit konsentrerte lenge og eg fryder meg over alle små detaljar dei legg merke til når dei teiknar ein blome. Den siste månaden har fuglesongen vorte så fin her, dei høyres mest litt norske ut. Då tenkte eg kor heldig eg er som både kan høyre naturen og sjå den samstundes.
Men og kor flott det er at desse elevane som ikkje kan høyra, "høyrer blomen" ved kun å sjå- ser detaljar enno betre og på ein anna måte enn me som både ser og høyrer.
Fascinerande og spennande!

Endeleg eit livsteikn frå Thailand.

Har ikkje blogga sidan jul no, og då er det vel på tide med ein solid oppdatering for det har skjedd mykje.
Me storkoste oss heime på ferie i Norge i mars/april. Ungane fekk gå på skulen med venene sine heime og sjølv om me ikkje fekk truffe alle me skulle ynskja rakk me å møta ein god del av familie og vener.
Det var og veldig kjekt å få høve til å sjå det nye huset til tidl. nabo Tveten (i Thailand).
Tilbake til Muk har det vore travle men fine dagar. Øyvind er åleine lærar fram til august, då er me veldig glad for at han får ny kollega! Me har hatt to fine veker med besøk av farmor og farfar, tida gjekk altfor fort....
Eg har blitt plassert i NMS sitt arbeid med diakoni og bistand og er veldig glad for å ha funne min plass, på døveskolen i Mukdahan der eg skal arbeida som kunstlærar to dagar i veka. Elevane er frå barnehagealder til og med videregåande og bu på internat.
I motsetning til Øyvind som jobbar på ein skule med 1600 elevar og masse lyd, er dette ei noko meir fredeleg atmosfære.
Med 9 månadar thai og thaikollegaer som kan eit par ord engelsk klarer eg kommunisera med elevane.
Dei er ivrige på å læra meg døvespråket og eg veit allereie korleis eg skal seie at dei skal byte malevatn, jente, gut, male,vannglass, skrive og teiknet for svart, rødt og kvitt. Dersom eg klarer hugsa fem ord kvar gong vil eg få meg eit solid vokabular innan året er omme.
Det som fascinerer meg aller mest med elevane er interessen for teikning og tålmodigheten. Eg seier at læraren må forklare elevane at dersom dei treng å drikke, gå på do eller ha pause i fem min etter 1.5 time intensiv konsentrasjon må dei gjerne gjere det. Samtlige elevar vart teikna 1.5 timar til fram til lunsj!

Og ikkje berre at dei teiknar lenge, dei jobbar med det eine biletet alle tre timane!
Eg har begynt å ha gangsperr onsdagar og torsdagar. Elevane likar best å sitje på golvet å jobbe, og som den litt baktunge solide fruen eg er fungerer det ikkje så godt å sitje på huk i tre timar slik thaiane klarer. I går hadde eg med meg ei lita pute å ha under knea for dei blir og ganske såre av å kravle rundt ein heil dag.
Eg fekk høyre at læraren som regel skreiv på tavla kva dei skulle teikne og så gjorde dei det. Vert litt annleis når eg etter å ha tigga på gebrokkent thai i nabolaget etter blomar kjem med 20 ulike sortar og alle elevane skal velje ein og ikkje teikne likt. Thaiane er vant med å kopiere og at det som er mest fotografisk er finast. Eg håper ikkje eg trakkar nokon på tærne om me leikar oss litt med farge og form og har det litt kjekt! Det er ikkje alltid resultatet som er viktigast, men det ein oppdaga undervegs.

Eg er lukkeleg og heldig som får være med på dette.

Elles fekk eg ha ein andakt i kvinneavdelingen i fengselet her i Mukdahan. Ei sterk oppleving som svigers fekk vere med på og. Dei var med å betalte lunsj til 160 personar og eg kjøpte sjokoladekake på det lokale bakeriet. Me fekk og sjå korleis dei budde i fengselet og eg skal gjer så godt eg kan for å ikkje bli bura inn sjølv om dei verka å ha det greitt. Fekk lyst å ta med meg maleutstyr ved neste besøk, sjølv om dei fleste sat med hekling og strikking må det nok vere nokre andre "venstrehendte" der som meg som er meir fornøgd med ein pensel i handa!

Jul i Thailand 2011

24. november og berre ein månad til julaftan. Den vert annleis i år, framandt land og utan verken foreldre eller svigerforeldre, sysken og syskenborn.

Me er veldig glade for at me skal feire saman med Kari (lærar) og fam. Tveten, naboar og kollegaer med sine 3 barn, så jul skal det bli i år og!
Sidan mor i huset skal få reise på misjonærdamenes julebord i helga har eg så smått funne fram litt adventspynt som me tok med fra Norge. Stjerna ligg klar til å hengast opp, adventstaken er klar, adventssongen står ved sida av og gler seg til å bli sunge. Eit heilt år sidan sist. Jentene har fått lyslenkene med englar på rommet sitt. Sjølv om me har mellom 25 og 30 grader merkar me kaldetida i Thailand, det vert kaldare om nettene og bles meir. Set ein aircondition på ekstra kaldt og lukkar augene og høyrer på vinden kan det verkeleg høyrast ut som ein ruskenovemberdag i Norge. Med 3 flotte amplar med lilla petunia i tre variantar som Øyvind og ungane hadde kjøpt er me klar til å gå advent i møte.

Den Norske Skulen i Mukdahan som ungane går på har mange aktivitetar i tillegg til alle aktivitetane som St.Joseph, skulen der den norske skulen er, arrangerer. Først for døra står farsdag. Både farsdag og morsdag vert feira stort her. Ein anna stor dag ungane og familien elles fekk gleda av å delta på var Sportsdag på St.Joseph. Denne dagen starta klokka fem om morgonen med sminking og hårpynting av Helene. Heile skulen på om lag 1600 elevar stilte opp i storstilt parade i byen 06.30 som gjekk til St. Joseph. Helene var drillpike og Bjørnar gjekk som idrettsutøvar og haldt i fane med si gruppe. Elevane var inndelt i forskjellige fargekategoriar: Oransje, blå, lilla, grønn og rosa. Det vart konkurrert i springing, stafett, volleyball, fussal og fotball med meir. Det flotte her var at alle deltok og at det ikkje var nokre sure miner om det ikkje gjekk bra. Kanskje fordi at sportsdag i Thailand er meir enn ein konkurranse. Det er ein stemning og ein fest. Ungane snopa og drakk masse brus, kvar gruppe hadde sin cheerleadergjeng som heia og dansa og lærarane på skulen stod på for at elevane skulle ha ein flott dag! Verkelege eit minne for livet.

Ingeborg er ei travel og blid jente 2,5 år. Ho veit kva ho vil og kan sjølv og kjem seg fram i verda. Ho verkar upåvirka av å vere på den andre sida av jorda, stortrives i barnehagen saman med dei andre 3 ungane som er der. Eter steikte biller og tel like godt på thai som norsk. Ho vinkar og helsar til alle i gata når eg fylgjer ho til barnehagen om morgonen og vil helst bestemma sjølv kva kjole ho skal gå med. Ho er for tida oppteken av å teikna og mala og sjå på kaptein Sabeltann. Ho syns det er kjekt å dansa med Helene og spela fotball med Bjørnar. Det aller kjekkaste er likevel å få køyre scooter med pappa…( noko mamma aldri ville tillete i Norge, men alt er annleis i Thailand.) Ho likar å skype med slekta i Norge og mate kamphanane og hønene som er naboane våre med gammalt brød!

Helene 7 år, har fått mange vener både innan misjonærfamiliane og blant thaiane i thaiklassen på skulen. Det går mykje i strikkhopp og hoppetau, eit universalspråk som ikkje treng så mange ord, men ho syng med på det som er av regler og frasar. Ho har teke til seg masse av thaien og med rett tonefall, noko me andre slit litt meir med. Det kjekkaste ho veit er å dansa og ho stiller sporty opp og visar morgonaerobicen på scenen saman med andre frå klassen framfor heile skulen. Heime komponerer ho dansar sjølv, ho diggar breakdance og spritar opp tempoet på thaidansane. Ho skulle nok kunne tenkt seg å vore med venene sine i Norge og, men har det kjekt der det skjer nok her og! Det kjekkaste er å få besøk eller gå på besøk!

For Bjørnar, 10 år, er det fotball for alle penga. Det er det som er tingen no, og utstyret skal helst være Nike! Sidan dei fleste misjonærungane er jenter er Bjørnar glad for naboguten held han litt med selskap. Det kjekkaste er likevel laurdagar då han fleire gonger har hatt besøk av ein kamerat frå thaiklassen som er to år eldre enn han. Då er det enten fotball ute eller fotballserier på tv eller fotball på wii. Ein fin variasjon? ;-) Han er eldst og då er det naturleg at han saknar vener i Norge mest, men me vonar at denne tida full av annleis erfaringar og opplevingar kan berika livet hans på sikt og at venene er der når han kjem til Norge att. Me satsar på ein ferie heim i midten av mars til byrjing av mai, så då kan det verte tid til mykje besøk og fotball!

Øyvind er godt i gang som lærar på St.Joseph. Han har fått gode kollegaer i Kari (som reiser tilbake til Norge i mars) og Ann, thailærar. Det er til tider uvant å ha sine eigne barn på skulen, men enn så lenge går det over all forventning. Det har vore travelt å jobba 100% samstundes med å studera thai. No har timeplanen blitt endra litt, så no har han thai om morgonen og undervisning med borna etterpå. Litt lettare å ta til seg språklærdom frå morgonen. Fiskinga er ikkje blitt lagt på is, men helger og fridagar har gått med i fellesaktivitetar og familiesamankomstar. Om ettermiddagane et me middag, så er det mørkt. Me vonar at 2012 vil by på mange muligheiter for fiske i Thailand og - og sjølvsagt nokre turar med gode vener når me kjem heim på ferie i mars-mai. Heilt fiskefritt er det ikkje. No er gartnaren i gang med å lage fiskedam på verandaen, noko Øyvind gler seg til!

Eg (Solveig) har brukt litt tid på å bremsa ned tempoet og stressnivået frå Norge. Det er rart å “kun” vera språkelev, mor og kone og ikkje ha hendene fulle av aktivitetar og prosjekter. Heilt arbeidsledig er eg ikkje. Ein onsdag i månaden har eg byrja med Kunst og handverksundervisning for skulen ein heil dag. Det er kjempekjekt med så motiverte ungar. Eg heiv meg rundt å hadde familieandakt i kyrkja på norsk, med illustrasjonar og Maria (kollega) som god tolk. Er så heldig at eg skal få ha juleandakten på den norske gudstenenesta her og. Eg lagar kyrkjebladet for bygda heime og sender til Norge kvar fjerde månad, så flott at det går an å jobbe med det på den andre sida av jorda. Etter jul skal me arbeide meir med kva som skal bli min 50% stilling her, det kan sjå ut som om det blir innan kategorien diakoni og bistand.

Det er mange omveltningar i livet, men me har det godt i Thailand. Det kjennes naturleg å vera her, og no som språket løysnar litt vert det ennå kjekkare. Må berre få skryte litt av vår tålmodige språklærar Moonoy, så glad for at det er ho som skal hjelpa oss på språkvegen. I går vart fyrste omgang kakemenn produsert og nesten ete opp, det smakte av jul her og! Takk til alle heime for at de tenker på oss, de som ber for oss og de som sender meldingar i form av facebook, brev og telefon. De kan faktisk nå oss på vår norske fasttlf til vanleg norsk takst, men hugs at me ligg 6 timar framfor Norge. Det betyr mykje for både store og små at me har kontakt med vener og familie.

I fjor i januar kjøpte eg Solveig Leithaug sin cd Julefred på sal. Eg er glad for at eg tok den med meg til Thailand. Den gjev julefred.

Stille natt, heilage natt
Himlen gav oss vona att
Vi med hyrdingar glade går
Stjerna enn over stallen står.
No er ein frelsar oss fødd.
No er ein frelsar oss fødd.

Juleklem frå Ingeborg, Bjørnar, Helene, Øyvind og Solveig

Sitter i stua, snart på tide å komme seg i seng. Det er helt mørkt ute, lyn og torden og regn. Det eneste som skiller det fra Norge er temperauren på gradestokken. Her er det 26 C og i Lindås har det vært frost............ Solveig har slitt med litt forkjølelse, hoste osv., men er på bedringens vei nå. HAr hatt flotte dager på mini-impuls med misjonærbarna mens foreldrene var med på selve Impuls, kristen ungdomsleir for 350 ungdommer, et flott arbeid som de må være veldig stolte over!

Vi er heldige som ikke er berørt av flom som er et stort problem flere steder i Thailand. Vi håper og ber om at det snart må være på retur.

Fredag kveld og roen har senket seg i stua vår. Jeg har spist den siste kvikklunsjen fra Norge, som jeg kjenner på at jeg burde ha delt med ungene...... Mann og barn har fått høstferie - ikke mindre enn tre uker! Vi blir med som voksenleder for misjonærungene under mini-impuls neste uke mens foreldrene har Impuls for ca 300 thaiungdommer. Etter dette setter vi nesa mot Koh Samed og Bangkok. Helene gleder seg til å kunne variere antrekket sitt noe mer når hun ikke trenger skoleuniformen på noen dager.

Vi er blitt godt kjent med firfirslene som bor i og utenpå huset - så kanskje neste maleri av en av dem?

Er utrolig takknemlig for den koselige og flinke hushjelpen vi har fått, tenker allerede med gru på hvordan jeg skal klare meg uten når vi skal hjem til Norge en gang......

Endelig blogg

Etter 8 uker i Thailand kan vi ikke lenger kalle oss turister! Vi bor faktisk her.... Det er på tide med en liten blogg der familie og venner kan få en oppdatering på hvordan store og små har det. Vi har blitt godt tatt imot av de norske misjonærene som bor her. Foruten å bli kjent som familier og venner har de måtte påta seg en del "støttetjenester". Alt fra bestilling av tlfabbonnement, internet, parabol, visum, dunker med drikkevann osv. foregår på thai. Tusen takk for god hjelp!

Solveig er ferdig med modul 1 i thai, ca 20 dager, men langt fra utlært. Hun får undervisning hjemme hver dag av en koselig språklærer som heter Moonooy. Ingeborg stortrives i den norske barnehagen i Mukdahan, sammen med tre andre barn. Solveig er veldig glad for at hun ikke har hundeskrekk da hun på de få hundre meterne til bhg en dag talte 17 hunder i alle varianter som gikk løs. Noen virket litt aggressive i starten, men da jeg satte ned det norske turtempoet mitt til thaisluntring virker det som om de har godtatt meg.

Øyvind har kommet godt inn i jobben på Den Norske Skolen i Mukdahan. De leier 2 klasserom på St.Joseph, en stor thailandsk-katolsk skole med over 1600 elever. For tiden går det 6 norske barn ved skolen, en norsk lærer, gode snille Kari i tillegg til Øyvind og en thai lærer som heter Ann.

Dagene begynner tidligere i Thailand, men thaiene har vært oppe lenge når vi står opp. Med kamphanefarm som nærmeste nabo har vi en del ekstra vekkerklokker! De er meget fornøyd med oss som naboer da kompostering av havregrøtrester, middagsrester mm. går over gjerdet til dem! Havregrøt har blitt slageren om morgenen, noe Solveig er veldig glad for. Det betyr litt mindre baking. Det er ikke få brød og rundstykker som har blitt bakt og spist på disse to månedene. Det er ikke bare å ta seg en tur på REMA og kjøpe brød så en viss planlegging skal til. Ungene følger skolebuss 0720 hver morgen, øyvind tar seg en luftetur til jobb på scooter som han har en drøm om å oppgradere til motorsykkel med tiden. Vi vil lage et eget blogginnlegg om skoledagen snart! Må bare skryte av det flotte arbeidet som er gjort av Kari i forkant for å integrere våre barn både med de norske og de thailandske elevene. Bjørnar har fått en god venn i sin thaiklasse og i helgen som var var vi sammen med han og familien til nasjonalpark og på restaurant. Med en god miks av thai og engelsk klarte vi å kommunisere på en fin måte.

Vi begynner så smått å kjenne på at det er "vårt" hus og trives bedre og bedre. Kan det ha noe å gjøre med at kaldetiden nærmer seg og temperaturen har sunket fra 34-35 til 25?

Vi har også blitt godt mottatt i kirka. Enn så lenge er det ikke så lett å forstå så masse, men det vil nok komme med tiden. Helene har vært med å danset med de andre ungene/jentene i kirka allerede. Stolte foreldre som tilskuere.

Solveig ble oppfordret av misjonær Espen til å ha barneandakten i kirka for 14 dager siden. Med god tolketjeneste av Maria fikk jeg fortalt en tidsaktuell thaivariant av den bamhjertige sameritan, med store illustrasjoner. Enn så lenge er hun egentlig språkstudent, men etterhvert skal hun inn under NMS program Diakoni og Bistand.

Mange ting er annerledes i Thailand, men vi finner våre løsninger som gjør at vi trives og har det bra. Tilogmed Solveig har kastet seg på venstrekjøring og Ingeborg spiser stekte gresshopper i barnehagen. Ungene må gå med skoleuniform hver dag og en stekt ris til lunsj koster 4-5 kroner. Det blir tidlig mørkt om kveldene hele året og det er ingen grenser for hvor mange mennesker du kan få inn i en tuk-tuk eller på en moped.

Sabaay - fordi vi har mange ting å glede oss over. Både opplevelsene vi får og fordi vi faktisk er rikt velsignet og har det så godt i forhold til mange andre. For de menneskene vi har fått blitt kjent med så langt i Thailand og for de som er i Norge, savner og tenker på oss, men som er glad for at vi har det fint der vi er...